Systemet vil bli oppdatert tirsdag 28. mai 2024 fra kl. 13 og vil være helt utilgjengelig i opptil 6 timer.
Vi beklager ulempene dette kan forårsake. Se detaljert informasjon etter oppdateringen på blog.portfolio.no.

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Bærekraftig reiseliv

Reiseliv

Definisjon
  • Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.
  • Bærekraftig reiseliv er å skape et reiseliv og en reiselivsnæring som tar vare på behovene til menneskene som er ute og reiser i dag, uten å skade og ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å reise å se og oppleve det samme.
  • Økoturisme er berikende natur- og kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av.

Eksempler på norske bærekraftige reisemål er:

  • Røros
  • Lindesnesregionen
  • Lærdal
  • Svalbard
  • Geilo
  • Lysefjorden
  • Tromsø
  • Geirangerfjorden
  • Femund Engerdal
  • Setesdal
  • Den Gylne Omvei
  • Trysil
  • Vega

Økoturisme er turisme der reiselivsbedriften/destinasjonen tilrettelegger for gjester som er miljø- og naturbevisst slik at ikke de ikke skal påvirke natur og kultur negativt. Det legges stor vekt på ikke å forbruke mer enn nødvendig. Resirkulering, gjenbruk og å redusere forbruk er viktig for både reiselivsbedriften og gjestene.

Norsk Økoturisme er en sertifiseringsordning for norske reiselivsbedrifter. Det er 7 grunnleggende prinsipper for Norsk Økoturisme:

En økoturismebedrift

  1. er natur- og kulturbasert og har økoturisme som grunnfilosofi for hele sin virksomhet.
  2. bidrar aktivt til natur- og kulturvern, har god kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver alltid en føre-var-holdning.
  3. etterstreber en mest mulig bærekraftig drift, som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn.
  4. bidrar positivt i lokalsamfunnet, benytter lokal arbeidskraft, lokale tjenester og råvarer, jobber for økt samarbeid og utviser et generelt samfunnsansvar.
  5. bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg som et generelt mål i valg av materialer og løsninger.
  6. stiller spesielt høye krav til vertskap og guider. Formidling og læring er en sentral del av produktet.
  7. tilbyr minneverdige opplevelser og skaper møteplasser som gir medarbeidere og gjester innsikt i lokalkultur, -samfunn og miljø.

3_5_GettyImages-113612375.jpg
© larigan - Patricia Hamilton / gettyimages

Bærekraftig reiseliv

Du finner knapt noen deler av norsk reiseliv som ikke har bærekraft som ett av sine nåværende eller fremtidige fokusområder. Men hva betyr egentlig et bærekraftig reiseliv? Mange tror det bare handler om å ta vare på naturen. Vi skal se litt nærmere på temaet.

Verdensorganisasjonen for turisme, UNWTO, har plukket ut tre hovedområder når det gjelder bærekraftig reiseliv:

  • Å bevare natur, kultur og miljø
  • Å styrke de sosiale verdiene
  • Å sørge for økonomisk levedyktighet

Disse hovedområdene er igjen utvidet til ti underpunkt (kilde: Innovasjon Norge):

Bevaring av natur, kultur og miljø

  1. Kulturell rikdom
    Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.
  2. Landskapets fysiske og visuelle integritet
    Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.
  3. Biologisk mangfold
    Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.
  4. Rent miljø og ressurseffektivitet
    Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

Styrking av sosiale verdier

  1. Lokal livskvalitet og sosiale verdier
    Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting.
  2. Lokal kontroll og engasjement
    Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht. planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.
  3. Jobbkvalitet for reiselivsansatte
    Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.
  4. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet
    Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Økonomisk levedyktighet

  1. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping
    Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.
  2. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter
    Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.

Da har du sett litt om hva som er rammene. Men hvordan jobber de enkelte destinasjonene med bærekraftig reiseliv?

Hvordan bli en bærekraftig reiselivsbedrift?

Friluftsloven og den norske allemannsretten inneholder i prinsippet mange av de reglene som bærekraftig reiseliv handler om. Det betyr at vi kan bruke, men ikke forbruke, og at vi kan høste og glede oss over fri bruk av naturen. Men vi kan ikke ødelegge, legge igjen spor som skader naturen, eller ta oss til rette på en måte som er til ulempe for eieren eller andre brukere.

baerekraftig reisemaal.png

Mange bedrifter, kjeder, samarbeidspartnere, regioner og destinasjoner jobber etter disse prinsippene. Men, det er ikke nok for å oppnå godkjenningsmerket for bærekraftig reiseliv. De som vil ha dette merket, må først jobbe målrettet for å skaffe turister og gjester, samtidig som de gjør det på en måte som gjør at de negative effektene er så små som mulig. Man må også ha en god økonomisk utvikling og drive i samarbeid med lokalbefolkningen. Dette for å hindre de problemene vi kan oppleve med overturisme, der vi får et stort antall turister på kort tid som fortrenger de som bor der og deres hverdag.

Norge har i dag 11 steder og områder som har fått merket for bærekraftig turisme. Flere nye er på vei. Disse områdene kan dekke store eller mindre geografiske områder. Vi har blant annet Røros, som har gjort en stor og viktig jobb for å ta vare på den naturen og kulturen som finnes der, samtidig som de har utviklet reiselivet slik at enda flere kan leve av pengene som turistene legger igjen. Vegaøyene på Helgelandskysten består av hele 6400 forskjellige øyer. Området står på Unescos verdensarvliste, og er sammen med Svalbard et område som dekker store geografiske flater. Tromsø, Lillehammer og Geiranger er blant områder som jobber målrettet for å bli merket som bærekraftig reiselivsregion.

Norge har også andre miljøsertifiseringsordninger som reiselivet kan benytte seg av, blant andre:

  • Svane
    Krav knyttet til energi- og vannforbruk, avfallssortering og bruk av kjemikalier. Finnes blant restauranter og overnattingsbedrifter.
  • Miljøfyrtårn
    Krav knyttet til avfall, energi, transport og bruk av kjemikalier. Finnes blant hoteller, aktivitetsbedrifter, alpinanlegg, transportselskaper mm.
  • ISO 14001
    Et redskap for å gi bedriften gode rutiner, organisering og kontroll på miljøarbeidet. Finnes blant hoteller.
  • Norsk økoturisme
    Krav knyttet til internt miljøarbeid, natur- og kulturbruk, vertskapsrollen og et aktivt forhold til lokalmiljøet. Finnes blant aktivitetsbedrifter.

Hvorfor er bedriftene opptatt av slike ordninger?

Først og fremst fordi de som jobber i næringen selv ser at de ikke vil overleve i hard konkurranse med andre hvis de forbruker naturen og lokalmiljøet, eller ikke ha fokus på god økonomi. Turister vil ikke besøke steder som er «brukt opp». Steder der naturen er skadet eller ødelagt, eller hvor turister ikke er populære blant lokalbefolkningen. Og når gjestene velger reisemål med satsing på bærekraft, «tvinges» aktørene i næringen til å endre strategi.

Norge har per i dag ikke en stjernekategorisering slik du kanskje kjenner det fra utlandet. Men for mange aktører er det viktig å sertifisere seg innen ulike merkeordninger slik at gjesten ser at dette er et bra sted å besøke. Det samme gjelder å skaffe seg god omtale på Tripadvisor og sosiale medier.

Norge har flere ordninger som omtales som kvalitetsmerking. Her er noen av dem:

  • Olavsrosa
  • Gardsmathanen
  • Blått flagg
  • De historiske hotell og spisesteder
  • Norwegian Foodprints