© Viviana Falcomer / Plainpicture

En destinasjon kan være en by som for eksempel Oslo, Bodø, Tromsø, Bergen, Trondheim, Kirkenes og Stavanger.

En destinasjon kan også være en landsdel som for eksempel Fjord Norge, Sørlandet og Nord-Norge. Eller, en destinasjon kan være hele Norge som markedsfører seg under sammenslutningen www.visitnorway.com.

Eksempler på kjente destinasjoner er Lofoten, Helgeland, Fjord Norge, Oslo, Sørlandet, Nord-Norge, Trøndelag, Flåm, Geiranger, Hardangerfjorden.

Destinasjoner

Norsk reiseliv er inndelt på ulike måter. Den mest vanlige er at flere bedrifter går sammen i reiselivslag eller destinasjonsselskaper. Dette kan være medlemsorganisasjoner eller aksjeselskap eller en kombinasjon av disse.

Det finnes i dag ikke noen fullstendig oversikt over antall reiselivslag og destinasjonsselskaper i Norge. En NHO-oversikt fra 2011 viser at det var 258 reisemålsselskap/organisasjoner i Norge. Men dette antallet er noe redusert etter at det har vært en del sammenslåinger de siste årene. Dette har ført til en ønsket reduksjon der myndighetene vil at mer av pengene skal gå til markedsføring, og mindre til kostbar organisering av mange selskaper som egentlig gjør mye av den samme jobben. En slik sammenslåing gjør også at færre personer trenger å jobbe med oppgaver knyttet til å skaffe finansiering. Dermed kan flere ansatte heller jobbe med operative oppgaver.

Destinasjonsselskapene består ofte av private og offentlige aktører, der kommuner og fylkeskommuner bidrar med kompetanse og penger. Et destinasjonsselskap kan være avgrenset av kommunegrenser, kan dekke flere kommuner eller bare en del av en kommune.

Destinasjonsselskapenes oppgaver

Ikke alle destinasjonsselskaper gjør det samme, men vanlige oppgaver er:

• Utvikle destinasjonen som reiselivsprodukt
• Samordne markedsføringen av destinasjonen
• Drift av felles nettportal
• Felles annonsering i brosjyrer/aviser/magasiner
• Arrangere presse- og bransjeturer der journalister og andre deler av bransjen kommer på besøk
• Deltagelse på messer for bransjen og kunder
• Ta ansvar for vertskapsrollen, sørge for guiding i området og drift av turistkontoret

I markedsføringen kan enten alle medlemmene få like mye oppmerksomhet, eller det velges ut de produktene som man tror på vil få størst oppmerksomhet i det markedet man vil nå. Er målgruppa fjellvandrere, er det tilbudet til dette markedet man velger ut. Mens markedsføring overfor bil- eller sykkelturister kanskje får andre fokusområder.

Samarbeid

Det koster mye penger å markedsføre seg til et bredt publikum i både i inn- og utland. Derfor kan det være lurt å være med på destinasjonsselskapets felles markedsføringsprosjekter, og gjennom de ulike arrangementene kan man komme i kontakt med store og små kunder, reisebyråer, pr-byråer, offisielle myndigheter og nye samarbeidspartnere.

Destinasjonsselskapene har erfaring og kompetanse, og nyoppstartede reiselivsbedrifter kan få god hjelp både til en målrettet markedsføring og produktutvikling.

Finansiering

Destinasjonsselskapene får sine inntekter på ulike måter. Først og fremst gjennom penger som medlemmene betaler inn og inntekter gjennom ulike markedsaktiviteter. Men selskapene kan også søke prosjektmidler der det offentlige, kommuner, fylkeskommuner og staten bidrar med penger. Destinasjonsselskapene får vanligvis ikke penger fra det offentlige til ordinær drift, men som støtte til ulike prosjekter de setter i gang.