Systemet vil bli oppdatert tirsdag 28. mai 2024 fra kl. 13 og vil være helt utilgjengelig i opptil 6 timer.
Vi beklager ulempene dette kan forårsake. Se detaljert informasjon etter oppdateringen på blog.portfolio.no.

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Produkt- og destinasjonskunnskap

Reiseliv

fig_1.6.jpg
© Paulina Mingiacchi

Definisjon
  • Et produkt er en fysisk vare eller tjeneste som blir frembudt for salg.
  • En tjeneste er et ikke-fysisk produkt som produseres og forbrukes samtidig. En tjeneste kan være servering av mat, innsjekk på et hotell, guiding eller en kjede av tjenester og produkter satt sammen til en opplevelse for gjesten. Et eksempel på dette er det helhetlige reiselivsproduktet.
  • En destinasjon er et geografisk avgrenset område der flere reiselivsbedrifter med overnatting, servering og aktiviteter osv. er samlet.

1_6_sy70b292.jpg
© Trym Ivar Bergsmo / Samfoto

Produkt- og destinasjonskunnskap

For å kunne lykkes med salg, er det viktig med god kunnskap om det du skal selge. Dette gjør deg i stand til å sette deg godt inn i kundens behov, og å sørge for å dekke behovene. En god vert må ha kunnskap om gjesten, kunnskap om bransjen og produktene og kunnskap om bedriften og destinasjonen.

Allemannsretten

Innenfor reiseliv kommer du i kontakt med et bredt spekter av varer og tjenester. Noen er gratis, mens andre koster penger. I Norge har vi en godt utviklet rett til å ferdes fritt i naturen, både på privat og offentlig grunn, uten å måtte betale for det. Denne allemannsretten er en rett som mange tar for gitt.

Noen ganger settes allemannsretten under press av rent kommersielle hensyn, andre ganger fordi man ønsker å skaffe penger til utvikling av et område eller produkt. Norge har foreløpig ikke innført turistskatt, men myndighetene har åpnet for at det kan innføres betaling for enkelte former for fellesgoder som ikke blir finansiert på annen måte.

Å ta «bompenger» for å kjøre opp skispor, er ikke tillatt. Men det er lov å oppfordre til frivillig betaling. Mange finansierer heller sporkjøringen ved å ta betalt for parkering av bil inntil skianlegget.

Eksempel på steder som tar betaling er Nordkapplatået i Finnmark og fiskeværet Nusfjord i Lofoten. Begge stedene er billettsalget blitt kritisert i den offentlige debatten. Nordkapplatået er utviklet med restaurant, besøkssenter og utsiktspunkt, og man må betale penger for å komme inn på området. I Nusfjord er situasjonen en litt annen. Her er det et privateid område der pengene blir brukt til drift og vedlikehold av blant annet hus og brygger. I hovedsak er det norske turister som har vært kritisk til at man tar betaling for adgang til slike uteområder. I utlandet er det mer vanlig.

Å ferdes i strandsonen, i skogen og på fjellet er gratis i Norge. Jakt og innlandsfiske er imidlertid en aktivitet som vanligvis koster penger, og her kan grunneieren bestemme prisen. Mens sjøfiske er gratis, og denne aktiviteten er dermed svært populær for utenlandske turister. Langs hele kysten finner du turistanlegg som tilrettelegger for blant annet overnatting, bespisning, parkering, båtutleie, guiding og andre former for service.

Verdifull kunnskap

Da vet du litt om det som er gratis. Og dette er viktig informasjon til gjester. Det er mye lettere å selge et produkt som du vet noe om. Tenk bare på de som selger deg en mobiltelefon. Her kan god kunnskap være årsaken til at du kjøper en telefon som er dyrere enn du hadde tenkt.

Slik kan en servitør selge bedre, men kanskje dyrere mat og drikke, og resepsjonisten kan kanskje friste gjesten til å velge en oppgradering til et dyrere rom.

Det er lederen din som skal lære deg om bedriftens produkter. Ofte vil også eksterne selgere kunne lære deg produktinformasjon om den varen de leverer til hotellet. De er en del av verdiskapingskjeden og sørger for at du kan videreselge til gjestene som besøker dere. Det er lurt å være med på slik opplæring, fordi det gir deg kunnskap som du kan bruke hver eneste dag.

Salg av tjenester kan også være viktig for arbeidsplassen din. Selv om disse tjenestene noen ganger ikke gir penger direkte i kassa, gir det gjesten en ekstra grunn til å handle også hos dere, og dermed styrker det verdikjeden. Eksempler på slike tjenester er svømmehall, spa, guidede turer, museum, galleri, konserter, frisør og transport.

De som leverer disse tjenestene vil alltid fortelle deg om hva de kan tilby. Det aller beste er om du tar deg tid til å besøke dem for å se tjenesten på nært hold. Det gir deg nyttig informasjon som gjør at du kan selge tjenesten med troverdighet. Og det gir deg mulighet til å sende den aktuelle kunden til riktig sted.

Destinasjonsselskaper

Nærings- og Handelsdepartementet er fagdepartementet for reiseliv i Norge. Departementet har selskapet Innovasjon Norge som utfører selve oppdraget knyttet til markedsføring av Norge som reisemål. Innovasjon Norge har reiselivsportalen visitnorway.no som profilerer Norge som ferieland.

Det er selvsagt vanskelig å selge et helt land i en og samme operasjon. Derfor har Innovasjon Norge et tett samarbeide med små og store aktører i Norge. Reiselivet har valgt å organisere seg både når det gjelder geografi og tema. Dette brukes først og fremst til felles markedsføring. Eksempler på dette er at Svalbard og de tre nordligste fylkene er samlet i Nordnorsk reiseliv, mens vestlandsfylkene er samlet i selskapet Fjordnorge. Innenfor slike stor landsdelsselskap finner man fylkesdelte reiselivsselskaper, og under disse igjen finner du det vi kaller destinasjonsselskaper.

Destinasjonsselskapene har navn som VisitOSLO, Destinasjon Lofoten eller Destinasjon Jæren. Mange av selskapene markedsfører seg under navn med ordet «visit» først. Som visittromso og visitalesund. De fleste har samlet seg under fellessiden til visitnorway.no.

En destinasjon, eller reisemål, kan ha mange medlemsbedrifter som jobber for en felles markedsføring av sitt område. De arrangerer visningsturer for reiselivsbransjen som ønsker å lære mer om den enkelte regionen, og de arrangerer presseturer for journalister som skal skrive om området. Destinasjonsselskapene får ofte økonomisk støtte fra fylket og kommunene i sin region, i tillegg til betaling fra medlemsbedriftene.

Destinasjonskontorene samordner mye av reiselivsarbeidet i regionen, og har ofte ansvaret for nettsider og produksjon av reklamemateriell. De deltar også på nasjonale og internasjonale messer og konferanser for å markedsføre sitt område.